Radio Communication-1

1. Høyfrekvente radioGRUNNLEGGENDE

For vellykket kommunikasjon, avhenger HF radio ytelse av type utslipp (tale eller briste enhet), sendereffekt utgang, og type antenne. Utfordringen HF radiooperatører er enorm. De må bruke sine HF radiosystemer for å overføre viktig informasjon til den DOB eller AOB. HF radiooperatør må kontinuerlig tilpasse sitt system for å kompensere for endrede forhold og oppdrag. Kunnskapsrike operatører, riktig konstruert antenner, og formert frekvenser er nøkkelen til vellykket, effektiv HF radiokommunikasjon.

A. Av variablene som påvirker HF-radiokommunikasjon, er antennen den som en operatør har mest kontroll over. Riktig antennebruk øker sjansene for effektiv kommunikasjon. Å oppnå NVIS-effekten (nær vertikal forekomst av skybølge) kan gjøres med hvilken som helst antenne som brukes med HF-radioer for å eliminere hoppsoner. Dette konseptet gjør det mulig for team RATELOs å etablere kommunikasjon med COB eller DOB. Følgelig gjør NVIS det mulig for LRSU-operasjonssentralen å videresende informasjonen til korpset eller divisjon G2. (Figur D-1.)

B.  Omfattende opplæring av teammedlemmene på HF radiosystemer og antenne konstruksjon er avgjørende for misjon suksess. (Se FMS 11-64, 11-65, 24-1, og 24-18 for mer informasjon.)

2. FREKVENS forplantning

Høyfrekvent kommunikasjon (2 til 30 MHz) utføres enten ved hjelp av jordbølge- eller himmelbølgeutbredelse. Med lavt drevne, menneskepakke-radioer kan bakkebølgekommunikasjon etableres ut til 30 kilometer. Høydrevet kjøretøymontert utstyr kan utvide rekkevidden til omtrent 100 kilometer. Dekningen fra skybølgekommunikasjon kan variere fra flere kilometer til tusenvis av kilometer.

A. Ground-wave forplantning. Grunnbølgeforplantning omfatter overføring av et radiosignal langs eller nær overflaten av jorden. Det banebølgesignal blir delt inn i tre deler: den direkte bølgen, den reflekterte bølge, og den overflatebølger (figur D-2).

(1) Den direkte bølgen fra en antenne til den andre i det som kalles line-of-sight modus. Maksimal line-of-sight avstand avhenger av høyden av en antenne over bakken; jo høyere antennen, jo lengre den maksimale line-of-sight avstand. På grunn av at radiosignalet beveger seg i luften, kan en hvilken som helst hindring (for eksempel en fjell) mellom antennene blokkere eller redusere signalet. For en antenne 10 fot over bakken, 8 kilometer (5 miles) er den maksimale line-of-sight avstand.

(2) Den reflekterte bølge reflekteres fra jorden når man går fra senderantennen til mottakerantennen. Sammen, blir den reflekterte bølge og den direkte bølge kalt plass bølge.

(3) Overflatebølgen beveger seg langs overflaten av jorden. Det er vanlig middel for bakkebølge-kommunikasjon. Overflatebølgen er avhengig av typen av overflate mellom de to antenner. Med en god ledende overflate, slik som sjøvann, lange bakken-bølgelengder er mulig. Hvis det er en dårlig overflate mellom antennene, for eksempel sand eller frossen mark, den forventede avstand for overflatebølgen er kort. Overflaten bølgeområdet kan også reduseres ved tung vegetasjon eller fjellterreng.

B. Sky-Wave Formering. Utover rekkevidden dekket av bakkebølgesignalet, er HF-kommunikasjon mulig gjennom skybølgeutbredelse. Skywave-forplantning er mulig på grunn av bøyning (refraksjon) av radiosignalet av en region i atmosfæren som kalles ionosfæren.

(1) Ionosfæren (Figur D-3) er en elektrisk ladet (ionisert) region av atmosfæren som strekker seg fra ca 60 kilometer (37 miles) til 1,000 kilometer (620 miles) over jordoverflaten. Den ioniseringen resultat av energi fra solen og forårsaker radiosignaler for å vende tilbake til jorden. Selv om ionosfæren finnes opp til 1,000 kilometer, er det viktig område for HF-kommunikasjon under 500 kilometer. Dette området er delt inn i fire regioner: D, E, Fl, og F2.

(A) Flertallet av HF sky-wave kommunikasjon avhenger av F1 og F2 regioner, med F2 region som brukes mest for langtrekkende dagtid kommunikasjon.

(B) E-regionen er den neste nedre område. Det er til stede 24 timer i døgnet, men om natten er det mye svakere. E-regionen er den første regionen med nok strøm til å bøye radiosignaler. Til tider deler av E-regionen bli svært ladet og kan enten hjelpe eller blokkere ut HF kommunikasjon. Disse svært ladede områdene kalles sporadisk E. De oppstår oftest i løpet av sommeren.

(C) D regionen er nærmest jorden og finnes bare i løpet av dagen. Det kan ikke bøye et radiosignal tilbake til jorden, men det spiller en viktig rolle i HF-kommunikasjon. D-region absorberer energi fra det radiosignalet som passerer gjennom den, og dermed redusere styrken av signalene.

(2) Bøyningen av radiosignalet av ionosfæren avhenger av frekvensen til radiosignalet, graden av ionisering i ionosfæren og vinkelen som radiosignalet treffer ionosfæren med. I en vertikal (rett opp) vinkel kalles den høyeste frekvensen bøyd tilbake til jorden den kritiske frekvensen. Hver region av ionosfæren (E, Fl og F2) har en separat kritisk frekvens. For en vertikal vinkel passerer signaler over den høyeste kritiske frekvensen gjennom alle ionosfæriske regioner og videre ut i verdensrommet. Frekvenser under den kritiske frekvensen i en region blir bøyd tilbake til jorden av den regionen; imidlertid, hvis frekvensen er for lav, absorberes signalet av D-regionen. For å ha HF skybølgekommunikasjon, må et radiosignal være en høy nok frekvens til å passere gjennom D-regionen, men ikke så høy en frekvens at den passerer gjennom det reflekterende området. Dermed må radiooperatører ha nåværende forplantningskart for å velge den mest effektive frekvensen i løpet av en gitt tidsperiode. For å oppnå en NVIS-effekt trekker radiooperatøren 20 prosent fra frekvenser som forplantes på kommersielle dataprogrammeringsprogrammer.

(3) Vinkelen som et radiosignal slår mot ionosfæren spiller en viktig rolle i sky bølgekommunikasjon. Som nevnt, en hvilken som helst frekvens over det kritiske frekvens passerer gjennom det reflekterende området. Dersom det radiosignal som har en frekvens over det kritiske frekvens blir sendt i en vinkel, blir signalet bøyes tilbake til jord i stedet for som passerer gjennom området. Dette kan sammenlignes for å hoppe over steiner over en dam. Hvis en stein kastes rett ned i vann, den trenger inn i overflaten. Hvis en stein er kastet i en vinkel til dammen, hopper steinen over dammen. For hver krets, er det en optimal vinkel over horisonten kalt take-off vinkel. Den produserer den sterkeste signalet på mottaksstasjonen. Denne optimale letting vinkel brukes til å velge antennen for en bestemt krets. Ved å plassere en antenne mellom 1 / 8 bølgelengde og 1 / 4 bølgelengde over bakkenivå, radiooperatør oppnår en NVIS effekt og reduserer eller eliminerer enhver skip sone.

(4) Avhengig av frekvens, antenne, og andre faktorer, kan et område eksistere mellom den lengste første bølgelengdeområde, og den korteste sky-bølgeområdet der intet signal foreligger. Dette kalles skip sone og ingen kommunikasjon er mulig (Figur D-4). Den NVIS effekt kan eliminere dette problemet.

(5) HF forplantning innebærer mye mer enn det som har blitt presentert. For eksempel er flere frekvenser vanligvis nødvendig for å opprettholde sky bølgekommunikasjon. Som et minimum er to frekvenser, en for dag og en for natt normalt kreves.

Legg igjen en beskjed 

Meldingsliste